Modellkammer Jørstadmoen Sambandsmuseum (MKJ)
MKJ - Foto: Tom V. Segalstad

MODELLKAMMER JØRSTADMOEN - SAMBANDSMUSEUM (MKJ)

Postboks 800, Postmottak, 2617 LILLEHAMMER


THE SIGNALS MUSEUM OF THE NORWEGIAN ARMED FORCES – see more in English HERE.


Modellkammer Jørstadmoen - Sambandsmuseum (MKJ) befinner seg i det gamle depot-området i utkanten av Jørstadmoen militærleir.
Utstillingene er etablert i det nå fredede linje- og landvernsdepotet fra 1893, og omfatter et samlet gulvareal på rundt 1200 kvadratmeter fordelt på 3 etasjer med mange hundre hoved-gjenstander. Sammen med alle sats-komponentene har Modellkammeret mange tusen gjenstander!


Modellkammeret ble offisielt åpnet den 27. mai 2000, og er fra 2007 etablert som en ideell stiftelse i et samarbeid mellom:

-     Forsvarets logistikkorganisasjon / informasjon- og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT)           

-     Forsvarets kompetansesenter for kommando- og kontroll informasjonssystemer (FK KKIS)          

og har materiellmessig samarbeid og faglig forankring til Forsvarsmuseet (FMU).

Sambandssoldatenes Forening (SBSF) og Norsk Radio Relæ Liga (NRRL)
inngår i museets styre sammen med stifterne.


Formålet med stiftelsen er å drive et sambandsmuseum, for derved å gi allmennheten informasjon og kunnskap om militært samband, og informasjons- og kommunikasjonstjenester (IKT) på både taktisk og strategisk nivå i Norge. Jørstadmoen militære leir, dens historie og daglige drift fra midten av 1700-tallet fram til i dag, inngår som en del av utstillingen.


Målgruppene kan være tidligere og stadig tjenestegjørende personell i Forsvaret, det sivile skoleverk, lag og foreninger og andre, med generell interesse for forsvarshistorie og utviklingen innen militær informasjons- og kommunikasjonsteknologi.


Museet er åpent for omvisning hver torsdag kl. 1200 – 1600 i sommerhalvåret (uke 23 – 32).
I tillegg kan gruppevis omvisning avtales hele året.


Kontaktperson ved Modellkammer Jørstadmoen - Sambandsmuseum er:


Eivind Kjellsmoen                                            Daglig leder ved MKJ

Mobiltelefon                                                      995 01 899  

E-post:                                                              "modellkammer" etterfulgt av "@" og "gmail.com"


Besøkskoordinator ved Jørstadmoen leir er:


Heidrun Lia Spidsberg 

Mobiltelefon                                                      400 32 154 

E-post:                                                               "hspidsberg" etterfulgt av "@" og "mil.no"


Gratis adgang.

Gode parkeringsmuligheter.



SAMBANDSHISTORIE


Leidang - Tegning: Andreas Hauge

Veter (varder/varslingsbål) og budstikker regnes som de første militære sambandsmidler i Norge og omtales av Snorre i Haakon den godes saga. Vetene, som ble plassert på topper i terrenget, slik at man kunne se fra den ene til den andre, dannet til sammen en landsdekkende varslings-kjede. Når fiende truet landet ble vetene tent, og budstikka ble sendt fra gård til gård som varsel om mobilisering.


Trommer og signalhorn var viktige sambandsmidler fra opprettelsen av Hæren i 1628 til langt ut på 1800-tallet. I mangel på signalhorn kunne avdelinger få utlevert trelurer.


Den elektriske telegraf kom inn som sambandsmiddel omkring 1850. De første elektriske felt-telegrafer ble kjøpt inn noen år senere.


Felt-telefonen utgjorde sammen med telegrafen og optisk signalmateriell (signal-lanterner, signal-flagg og lignende) det viktigste sambandsmateriellet da de første sambandstropper ble opprettet som en del av Ingeniørvåpenet i 1888.

 

Gnistradioen (”den trådløse telegraf”) ble introdusert i Marinen ca. år 1900 (panserskipet Eidsvoll og kanonbåten Frithjof). Hæren anskaffet sine første gnist-radiostasjoner fra firmaet Marconi i 1914. Samtidig ble de første stasjonene montert i fly.

 

Rør-radiostasjonen ble utviklet og tatt i bruk på slutten av 1. verdenskrig, og kom til Norge på begynnelsen av 1920-tallet. I 1925 startet utviklingen av radiostasjoner for telegrafi og telefoni i Hærens egen regi ved Hvalsmoen verksteder.

 

Telegrafist i MKJ's utstillinger - Foto: Tom V. Segalstad

Under 2. verdenskrig dro mange nordmenn over til Storbritannia og meldte seg til tjeneste på alliert side. Allerede på vårparten 1941 ble den norske brigade i Skottland etablert. Avdelingens sambandsmateriell var hovedsakelig britisk – noe ble kjøpt og noe fikk man tildelt.

 

Mange nordmenn dro også over til Sverige. Fra sommeren 1943 ble det igangsatt utdanning av politi-tropper med tanke på ro og orden i et fremtidig fritt Norge. Etter hvert som krigen gikk, fikk utdannelsen et stadig sterkere militært preg. Materiellet var hovedsakelig svensk.

 

Personell fra begge disse miljøene ble satt inn sammen med det sovjetiske angrepet og frigjøringen av Finnmark vinteren 1944-45.

 

I England ble et stort antall nordmenn utdannet som telegrafister i regi av de britiske organisasjonene SIS og SOE. Disse organisasjonene konstruerte sine egne radiosett, som disse agentene ble utstyrt med før de på ulike måter kom tilbake til Norge, og kunne starte sin illegale meldingstjeneste tilbake til England.

 

Hærens samband (HSB)


Sambandssoldater - Tegning: Andreas Hauge

HSB ble skilt ut fra Ingeniørvåpenet og etablert som eget våpen i Hæren (slik våre allierte var organisert) ved at Rolf T. Palmstrøm ble utnevnt til oberst og tilsatt som den første generalinspektør den 16. oktober 1945. Sammen med kolleger fra Ingeniørvåpenet og de forannevnte sambandsmiljøer bygde han opp det nye våpenet.

 

Sambandsmateriellet etter krigen var en blanding av engelsk, svensk og etter hvert tysk materiell (frigitt krigsbytte). Etter hvert som samarbeidet med britene i Tyskland (Tysklandsbrigaden) utviklet seg, ble britisk materiell dominerende – spesielt på radiosiden. På slutten av 1940-tallet startet forhandlingene med USA om det amerikanske våpenhjelp-programmet. Fra 1950 begynte materiellet å strømme inn – alt fra publikasjoner og reservedeler til tunge lastevogner med store radiostasjoner montert i hytte. Innslaget av radiolinje som supplement til feltlinje, samt frekvensmodulerte radiosett, var av stor betydning i de fremtidige oppsetninger.

 

Etter hvert har våpenhjelp-materiellet blitt supplert og delvis erstattet av sambandsmateriell fra andre nasjoner. Det har samtidig vært viktig å holde en norsk forskning, utvikling og produksjon i gang innen militær kommunikasjons-teknologi. Dette har skjedd med vesentlig støtte fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

 

Ut fra et operativt synspunkt, var det flere forhold som lå til grunn for å se på den gamle kommandolinje-strukturen i Hæren. Det var blant annet grunn til å se på strukturen ut fra en moderne krigførings krav til mobilitet, fleksibilitet og overlevelsesevne. Man måtte tenke områdesamband, og kom til at hovedstrukturen måtte bygges på maskenettprinsippet. Teknologisk var dette mulig gjennom digitalisering og overgang til tidsdelt multiplex (TDM). Løsningen ble det norskutviklede TADKOM-systemet, som ble utprøvd i brigaden i Nord-Norge i 1983-84.

 

Forsvarets fellessamband (FFSB)


Telefon-veksler i MKJ's utstillinger - Foto: Tom V. Segalstad

Enkelte så allerede før krigen behovet for et militært felles samband utenfor den tradisjonelle tredelingen; hær, marine og flyvåpen. Det tyske stamnettet fra krigen ble etter frigjøringen i stor grad tilbakeført til Telegrafverket. De linjer Forsvaret fikk beholde på leiebasis utgjorde bare et spinkelt og sårbart stamnett, helt utilstrekkelig, selv for Forsvarets fredsdrift. Det ble utarbeidet en omfattende landsplan for et permanent sambandsnett. Men i de første årene etter krigen la utbyggingen av forsvarsgrenenes samband beslag på alle disponible ressurser. Realiseringen av et landsomfattende og beredskapsmessig sterkt sambandsnett kom først gjennom Norges tilslutning til NATO med sin storstilte infrastrukturutbygging. Organisasjonen som skulle lede dette arbeidet ble opprettet høsten 1953 med navnet Forsvarets fellessamband (FFSB) med oberst Rolf T. Palmstrøm som sjef (se HSB; over).

 

Radiolinje og radio: Utbyggingen av det radiolinjebaserte stamnettet kunne starte. Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) SHF-baserte prototyp lå til grunn da Forsvaret og NERA Bergen startet samarbeidet. Den første ordinære radiolinje med norskprodusert utstyr ble satt i prøvedrift høsten 1953 mellom Oslo og Bergen.

 

Flyvåpenet (Kontroll- og varslingstjeneste) hadde imidlertid allerede i 1952 etablert et omfattende radiolinjesystem (64 stasjoner) basert på utstyr mottatt gjennom den amerikanske våpenhjelpavtalen (Philco-linken). FFSB overtok driften i 1961.

 

Forsvarets sikkerhetsbehov og stadig økende datatrafikk bidro i 1978 til starten på utbyggingen av et tjenesteintegrert digitalt nett – Forsvarets digitale nett (FDN).

 

For å bedre kommunikasjonen gjennom hele Europa, spesielt i forbindelse med radarovervåkningen av luftrommet, ble NATO Tropospheric Forward Scatter System (ACE HIGH) i 1960 etablert som en kjede fra Tyrkia til Nord-Norge.

 

På 1960-tallet startet utbyggingen av store radiostasjoner for samband til NATOs sjøstridskrefter (White Fox, senere erstattet av CROSSFOX).

 

På slutten av 1960-tallet ble den enorme VLF-stasjonen på Nordlandskysten satt i drift. Man kunne dermed sende meldinger til undervannsbåter i neddykket tilstand.

 

På 1970 og 80-tallet ble satelitt-stasjonene på Eggemoen og i Bjerkvik bygget.

 

Radionavigasjon har vært en vesentlig del av Forsvarets virksomhet fra Loran A stasjoner ble etablert i 1960. Omtrent samtidig ble de mye omtalte Loran C stasjonene bygget.

 

Forsvarets kompetanse var viktig under etableringen av Decca og Consol navigasjons-stasjonene, selv om disse først og fremst var tiltenkt sivile formål som fiskeriene.

 

Databehandling: Ved årsskiftet 1945/46 ble Forsvarets hullkortavdeling opprettet for den militære administrasjonen. Datamengden krevde etter hvert ny teknologi - elektronisk databehandling. Forsvarets datasentral (FDS) ble opprettet som en fellesinstitusjon i 1966, og ble det sentrale element innen Forsvarets administrative EDB-informasjonssystemer. I 1986 ble FDS og FFSB slått sammen til en ny forvaltning benevnt Forsvarets tele- og datatjeneste (FTD). Etter hvert, ikke minst av ressurshensyn, ble det besluttet å samle alle tele- og datatjenester i Forsvaret under en felles ledelse. Den nye organisasjonen fikk navnet Forsvarets logistikkorganisasjon / informasjons- og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT).

 

Etaten har i over 50 år forsynt det norske forsvar, NATO og det sivile samfunn med sikre og pålitelige tele-, data- og navigasjonstjenester.

 

JØRSTADMOEN

 

Sambands-fontenen i Jørstadmoen leir - Foto: Tom V. Segalstad

Jørstadmoen militærleir ligger syd for tettstedet Fåberg i Lillehammer kommune omtrent der elva Gausa renner ut i Gudbrandsdalslågen. Det har vært militær øvingsaktivitet i området siden midten av 1700-tallet. Dragonene ekserserte på Onsummoen (like ved) til det i 1821 ble inngått leieavtale om bruk av et område på Jørstadmoen. Gausdalske kompani (infanteriet) ekserserte her fra begynnelsen av 1830-tallet fram til Gudbrandsdalens bataljon fikk utvidet leiearealet og overtok fra 1869. Det var først i 1886 at staten kjøpte bruket Søndre Onsum, og byggingen av forlegningsbrakker og andre fasiliteter kunne starte.

 

Under deler av 1. verdenskrig ble leiren brukt som interneringsleir for britiske sjøfolk, som hadde overlevd torperingen og senkingen av hjelpekrysseren ”HMS India” utenfor Nordlandskysten. To år senere (sommeren 1920) ble leiren i en kortere periode benyttet til internering av rundt 250 russiske flyktninger.

 

I aprildagene 1940 var Jørstadmoen mobiliseringssted for Infanteriregiment nr 5 (IR 5). Den tyske angrepsstyrken inntok leiren den 23. april. Sensommeren 1941 startet etableringen av fangeleiren. Ca. 700 arresterte lærere, som nektet å bøye seg for nazifiseringen av skoleverket, var de første som fikk oppleve den nyetablerte fangeleiren våren 1942. 500 av dem ble senere sendt på tvangsarbeid til Kirkenes.

 

Ut på sommeren begynte de første krigsfangene fra Østfronten å ankomme leiren (Stalag 303). 954 fanger omkom i løpet av krigen og ligger begravet på krigskirkegården på Jørstadmoen.

 

Etter 2. verdenskrig ble Jørstadmoen hovedbase for det nye våpenet i Hæren – Hærens samband (HSB).

 

AMATØRRADIO - LJ2T

 

Modellkammer Jørstadmoen - Sambandsmuseum (MKJ) disponerer det spesielle, historiske kallesignalet benyttet av Hærens Sambands Radioskole (1945 - 1982) på Jørstadmoen:  LJ2T.

Kallesignalet er særlig i bruk ved det årlige stevnet til Sambandssoldatenes Forening (SBSF) nær overgangen juni-juli hvert år.
Radioamatørstasjonen LJ2T har flere ganger deltatt i arrangementet "International Museums Weekend" på luften.
Se LJ2T's webside og SBSF's webside for mer informasjon og bilder fra disse aktivitetene.


QSL-kortet til LJ2T - Foto: Tom V. Segalstad

Oppdatert 21. mars 2012 av Tom V. Segalstad, SBSF.